Go to blog "De klare sjøgrønne øynene er fylt til randen. Tårene triller nedover kinnet og sminken danner en liten bekk under den store solhatten når hun kommer ut av galleriet.
Lite ante vi at møte mellom vår vertinne på den spanske solkyst og den norske kunstneren Jarl Goli skulle slå slike gnistrer. Det er en vakker scene som utspiller seg foran oss i det lille kunstgalleriet denne formiddagen.
To fremmede mennesker forstår hverandre gjennom farger, lys og streker som lager bilder som brenner seg inn i sjelen uten et eneste ord. De er som to hjerter i en sjel.
-Takk, , sier en gråtkvalt Dagny Haugen mens hun gnir seg i øynene. Jarl Golis øyne endrer seg også og det er lett å se at gjestens reaksjon rører den norske kunstneren langt inni sjela.
Vi andre kan bare fornemme de sterke følelsene som fyller rommet, men ord blir overflødig.
Dagny setter seg ned ved bassengkanten for å kjenne på stormen som river i henne, mens vi andre beveger oss sakte gjennom de ulike etasjene sammen med mannen som de fleste av oss husker best som norsk skuespiller og vert i Portveien 2.
Bak denne porten ligger mye hardt arbeid og en lidenskap for kunst vi aldri har sett maken sin. For i løpet av de årene han har viet sitt liv til kunsten har han funnet sin helt særegne stil. Goli leker med fargene og lys og som regel er det alltid mennesker i bildene. Mange mennesker eller bare et spesielt menneske som har betydd mye for ham.
Bildene forteller sin egen historie og kunstneren vil helst at vi opplever dem uten hans ord. Det som fascinerer meg mest er bilder som endrer fargenyansene seg ut fra hvor sollyset kommer fra og hvor i rommet vi beveger oss. Historien på veggene i etasjene formidler en sterk trang og k indre motivasjon til å formidle følelser. Det kommer innenfra, sier han.
-Fargene kommer til meg.
Mens vi vandrer gjennom galleriet aner vi både sorg, savn, frustrasjon men her ligger det også mye lidenskap og takknemlighet. Til noen av bildene hører det poesi til som kunstneren selv leser for oss.
Jeg aner en en emosjonell transformasjon av en mann og et lysende menneske som har funnet sin plass i livet og nå klarer å formidle sine innerste følelser i kunsten. Hans iherdige intense grundige arbeid har ført til både utmerkelsene og anerkjennelsen fra erfarne etablerte kunstnere og kunstkjennere i Europa. På flere store utstillinger framover har den norske kunstneren sin plass. Jeg er så takknemlig sier han og smiler stort. Det er ro rundt han i dette lille paradiset i LO Chrispin og han serverer sin spesielle portvein tsom smaker himmelsk.
– Kunsten må opp av kjelleren og ut i verden. Du har noe viktig å formidle, sier Dagny og tørker nok en ny tåre."
»fortsett og les hele artikkelen på Nina Hanssens blogg
Categories: Nyheter, Presse og publikasjoner
