Reisen
Til mine siste dager
vil jeg male livet
med lengsel
Uten flere sår.
Kjenne havet
I min himmel
rive i filler gamle minner
som i hjertet mitt blør.
I mine siste dager
Vil jeg kjenne
solen brenne tiden
langsomt bort
Sette mine føtter
barbeint i nye spor
Som blodets dråper
I mitt beger
Kjenne våren synge
og se at livet
atter gror uten tårer
Maler snart 3 søstre
Ved elven vi lot
stå igjen i fred
Ser en bror og to fedre
Under stupbratte fjell og
Digre fossefall.
Fryser i tidens kammer
Reiser snart nå
Og takker for alt jeg
fikk se og lære
her
- Hvor hverdagen
har vinger
Ser til himmels
Malte Isolde og
fant igjen min
sommerfugl
der
Så tenketreet i
bestemors hage
Og fikk den stille
timen vi gikk
Som et slør av lys
til en vakker
Huldernatt med mye spill
og god latter.
En rose står alltid sterk
i sitt lys
i vinduskarmer
Et vakkert høstblad
Ser vi uten glass
i rammer.
Ja vi med løvehjerter
Bare se og være...
Livet er som blomsterkransen
og visdom med erfaring
har lært oss alle
at sår som gror i tidens jammer
er sorgens
Mor. Hun står som treet rotfast
Og vil aldrig falle.
Sees igjen
I sommerdansen
Sier bare. Takk.
Et riktig Godt nyttår for alle.
Jarl Goli
28.12.21
Førde
Categories: Dikt