Reisen Dikt

Reisen

Til mine siste dager
vil jeg male livet
med lengsel
Uten flere sår.
Kjenne havet
I min himmel
rive i filler gamle minner
som i hjertet mitt blør.

I mine siste dager
Vil jeg kjenne
solen brenne tiden
langsomt bort
Sette mine føtter
barbeint i nye spor
Som blodets dråper
I mitt beger
Kjenne våren synge
og se at livet
atter gror uten tårer

Maler snart 3 søstre
Ved elven vi lot
stå igjen i fred
Ser en bror og to fedre
Under stupbratte fjell og
Digre fossefall.
Fryser i tidens kammer

Reiser snart nå
Og takker for alt jeg
fikk se og lære
her

- Hvor hverdagen
har vinger
Ser til himmels

Malte Isolde og
fant igjen min
sommerfugl
der

Så tenketreet i
bestemors hage
Og fikk den stille
timen vi gikk
Som et slør av lys
til en vakker
Huldernatt med mye spill
og god latter.
En rose står alltid sterk
i sitt lys
i vinduskarmer

Et vakkert høstblad
Ser vi uten glass
i rammer.
Ja vi med løvehjerter
Bare se og være...

Livet er som blomsterkransen
og visdom med erfaring
har lært oss alle
at sår som gror i tidens jammer
er sorgens
Mor. Hun står som treet rotfast
Og vil aldrig falle.

Sees igjen
I sommerdansen
Sier bare. Takk.

Et riktig Godt nyttår for alle.

Jarl Goli
28.12.21
Førde